MIN OKTOBER

2.oktober satte jeg meg i bilen og kjørte til AiR i Rauland. Ikke akkurat verdens navle, men et vakkert sted oppi “dalom”.  Her skulle jeg tilbringe de neste fire ukene! Langt unna familien, venner og alt som er kjent og kjært…. Klumpen i halsen var stor ved ankomst til dette vakre stedet!

               PA040002

Et drøyt år med skranglete helse skulle jeg nå prøve å gjøre noe med! Et fantastisk team sto klare til å ta imot meg og 16 andre i blå gruppe.

               PA300286

Liv, Venke, Tellef, Guri, Jorunn og Guro ønsket oss bare det beste! Men du verden så mange utfordringer det ble underveis. Det ble tøffe uker både mentalt og fysisk! De trykket på mange knapper der mange av dem var ukjente for meg! Jeg har tenkt mye, grått noen tårer, ledd mye, strikket og sydd mye, gått fine turer i vakker natur, knyttet nye vennskapsbånd, utfordret meg selv, og i det hele tatt hatt et utfordrende men fint opphold!

DSC_0083     PA140076

DSC_0084     DSC_0092

PA040017     PA140075

       PA170089                     PA170092

PA090050     PA180140

PA090051    PA240198

PA290269   PA290272

Dette er noen bilder som viser litt av hva jeg har opplevd i oktober. Jeg er ikke friskmeldt etter dette oppholdet, men jeg har lært mye om hvordan jeg kan leve et godt liv hvis jeg gjør noen grep i hverdagen min! Jobben begynner nå når jeg er hjemme igjen. Jeg må si fra meg en del av det jeg tror/føler/mener jeg må gjøre. Det må være slutt på “snill pike syndromet”. Høres kanskje drastisk ut? Det er ikke det! Jeg må bare begynne å ta mere hensyn til meg selv og familien min! Jeg er utrolig heldig som har en familie jeg er veldig glad i! Og en familie som er glad i meg tilbake! Gode venner har jeg også. De stiller opp når jeg trenger dem selv om jeg ikke er like sosial som før…. Heldige meg! Nå skal min nye hverdag begynne. Dette er første skritt på veien! Jobben i quiltestua står og venter på meg. Jeg er klar! Skal bare rydde unna noen plikter først!

Har du tatt deg tid til å lese dette setter jeg pris på en kommentar….

7 tanker om “MIN OKTOBER

  1. Velkommen hjem igjen!Så håper jeg du klarer å si ifra deg endel av det som tærer på kreftene.God bedring,og lykke til videre.Håper du klarer å kose deg med barnebarna.Klem fra Maria

  2. Så fint å se at du har fått hjelp til å «finne deg sjøl». Håper det gir deg styrke så du kan få tilbake energien din. Lykke til på veien til ditt «nye» jeg 🙂

  3. Hei, Tone 🙂
    Så leit at du ikke er i form. Kjenner godt til «snill-pike-syndromet» selv og du passer helt perfekt inn i den kategorien. Jeg har lært at hvis jeg fortsatt vil være snill pike for alle andre, av og til, må jeg først og fremst være snill pike mot meg selv. Du må leve på lag med kroppen din og lytte til signalene den gir deg. Trenger kroppen hvile, så må den få det. Jeg har blitt flinkere til å tenke annerledes, se ting fra en annen vinkel, finne positivt fokus i å gjøre ting på en annen måte. Kjærlighet, omsorg og nestekjærlighet kan vises på så mange måter 🙂 Det betyr ikke alltid skinnende rent hus, fersk hjemmebakst eller at man er supermamma som alltid har tid til å lytte, komme med godt gjennomtenkte svar og stille opp på alt som skjer. Det viktigste er å være her. Jeg kan ikke delta på alt lenger eller bake hver dag, men jeg kan være en god mamma selv om jeg må ligge mye, jeg kan snakke med foreldrene mine på telefon, jeg kan være tilstede og ha energi. Jeg er her, bare ikke helt sånn som før, men jeg er god nok! Og det er du også Tone! Så ta vare på deg selv og kroppen din først, så får du til noe av det andre du gjerne vil etterpå 🙂

    Klem fra Tove

  4. Hei Tone! Kjenner ikke deg så godt, men vet jo godt hvem du er. Har sett det du skrev på facebook, og ble litt nysgjerrig på bloggen. Kloke ord du deler fra deg selv og andre. Har litt god tid nå, sykmeldt en uke. Kroppen sier stopp, og da kan man liksom fokusere litt innover. Noen ganger ubehagelig, men nødvendig. Ta deg tid til deg selv, tror mye av det vi tror vi «må», er selvpålagt. Vi er nok lettere å ha med å gjøre for omgivelsene hvis vi selv har overskudd, da kan vi også være tilstede her og nå. «Mindfulness». Det er her jeg sliter, men øver meg! Lykke til Tone med dagene som kommer! Inger Marie

  5. Du er jo den beste søstera jeg kan få, og det er godt at du er hjemme igjen.
    Ta vare på deg selv først og er det noen krefter igjen kan du bruke dem på andre ting 🙂
    Klem fra meg

Legg igjen en kommentar